Trine er bevilget ett års pause fra Wilhelmine!

«Det er ikke bare ei ku som er løs….det er hele bølingen»

Fru Trydal ( gammeldags uttrykk)

Nå skal jeg fortelle noe det er vanskelig å tro på! Wilhelmine skal ta et års pause! Dette er en beslutning som vil forundre mange og uten å gå ned i detaljer ønsker jeg at du skal forstå hvorfor og hva det betyr for oss begge.

Først litt om alle «kuene».

Før jul 2016 ble jeg separert. I løpet av våren selges det koselige stedet som har vært mitt hjem i 16 år. Så jeg er på flyttefot med alt hva det innebærer. Natali venter barn om kort tid og er gått ut i permisjon, hun har vært min høyre hånd i to år og kommer heldigvis tilbake etterhvert. Torill fyller hennes plass på en skjønn måte, men verken er eller kan være Natali. Smykkene som jeg har laget i over 30 år har vært satt på pause tidligere. Det var i 2000 og jeg var også den gangen i en vanskelig situasjon.

Kreativitet kommer best når man er på plass i livet sitt.

Når alt er snudd på hodet går det brutalt ut over kreativiteten. Det er søndager og kvelder som har vært mine stunder til smykkeproduksjon, men jeg har helt siden jeg startet Kunstkolonialen kjent på at det ikke er nok tid til å blomstre som smykkedesigner. Det har blitt for stykkevis og delt og det er heller ikke sunt å jobbe på denne måten.

Jeg er blitt 55 og jeg elsker å jobbe! Men nå sier både kroppen og hodet ifra at det blir for mye på en gang. Da jeg skjønte hva løsningen var ble jeg faktisk overrasket selv også. Jeg bevilger meg selv ett års pause fra Wilhelmine! Og bestemmer meg for at jeg kan leve med konsekvensene. Nå håper jeg at du kan leve med de du også, for det betyr noe for oss begge. Jeg sliter meg ikke ut og du får ( når det lille lageret er tomt) ikke tak i Wilhelminesmykker i ett års tid. Kan vi få det til?

Det eneste som er konstant er forandringen heter det.

Og jeg er så veldig glad i deg min trofaste smykkekunde som elsker hjertene og sier det til meg også. Det blir en utfordring for et JA-menneske som meg å måtte si nei, men om jeg er i stand til å kommunisere dette tydelig så blir det lettere for oss begge. For ja, det betyr faktisk at jeg ikke kommer til å delta på mitt eget Kunst og håndverksmarked….jeg har jo ikke smykker å selge der. Men jeg lover at marked kommer det til å bli og mitt ønske er jo at du fortsetter å komme og heie og dele og anbefale. Og jeg håper inderlig at du fortsetter å handle på Kunstkolonialen, for det er summen av deg og alle dere som gjør at det er mulig å drive en sånn type butikk i Lillesand.

Mitt døgn har 24 timer!

Det samme har ditt. Hva vi gjør med disse timene er våre egne valg. Jeg sover ca 7 av de og har valgt bort TV fordi det altfor lett blir en tidstyv. Jeg er på Kunstkolonialen mellom 8 og 10 timer hver dag. Så mitt regnestykke er enkelt å gjennomskue. Hvordan ditt ser ut vet bare du. Men når menneskene rundt sier: Nå må du passe på deg selv! Da bør en vel ta en titt på timeplanen og gjøre noen grep. Når det lukkes en dør åpner en annen heter det og det er alltid kjempe skummelt å lukke en dør… Wilhelminesmykkene har kommet fra hodet og hendene mine siden 1985. Det året fikk jeg mitt svennebrev. De er en så stor del av meg at de eier halve navnet mitt. Det skal bli et spennende år for på ett eller annet tidspunkt er det tomt i disken og det må må både du og jeg leve med. Som løsning på noe av dette håper jeg du kan finne andre ting å kjøpe i butikken. Og våre gavekort varer i ett helt år!! Så der er det også en mulighet. Jeg kommer til å måtte være streng, beklager om du ikke liker det.

Litt formildende er det jo at smykker ikke faller inn under liv og helse… selv om det nesten føles sånn for meg akkurat nå. Jeg MÅ ta denne pausen for å komme videre med helsa i behold. Vi sees i sosiale medier og i Kunstkolonialen!