I løpet av vinteren og våren har jeg fått en del kommentarer på at jeg er mye på facebook…

facebook

..og jeg har også fått flere kommentarer fra folk rundt omkring i landet på at det jeg gjør på facebook er interessant, gøy, hyggelig og at de liker å følge Wilhelmine as. Nå vet jeg i alle fall at det var verd den tiden jeg har gitt!

Jeg sitter på mitt smykkeverksted i Lillesand og føler meg skikkelig priviligert. Hele dagen lang får jeg besøk av hyggelige og begeistrede mennesker fra nord og sør, øst og vest. Min siste kunde i ettermiddag var fra Tromsdalen!! Det er lagt vekk fra Lillesand og hun visste nøyaktig hva hun så etter. Er det mulig? Ja det er faktisk mulig! Jeg har vært kjempebevisst på å bygge relasjoner med dere og vise dere hva jeg har, hva jeg kan og hvem jeg er. Så når det står en fremmed dame i døra, smiler vi bare til hverandre og isen er brutt for lenge siden.

«Hvor er hjertearmbåndene?» sier hun, for de har hun sett før, enda hun aldri har gått opp den bratte trappa og gjennom den koselige stua, for så å trå inn på et lite verksted som neste føles litt privat… Jeg viser med glede fram både hjertearmbånd, ankellenker og dobbeldekkere pluss alt det andre jeg har i smykkeskapet. Vi snakker sammen som gamle kjente og opplever det som er magien med sosiale medier…vi kjenner hverandre på et mystisk vis.

Aldri har jeg hatt så mange hyggelige kunder som nå! At dere bruker GPS for å finne Strandgata 10 i denne lille sørlandsbyen, fordi motivasjonen til å se smykkene med egne øyne er skikkelig høy er så utrolig stas for meg! Jeg er så takknemlig! For mitt lille firma er facebook gull. Og ikke nok med det… i tillegg til alle de nye kundene så dukker mine faste Lillesandskunder opp også. Kunder som handler om vinteren når det kan være litt stille og som jeg er kjempe glad i. Jeg har det så travelt som jeg aldri har hatt det, takket være dialogen på nettet.