Sørlandets gullsmedlaug fyller 100 år i år og jeg fikk lyst til å dele noe av talen min som oldermann med dere!

Jeg har vært oldermann siden april i år.. så det er ikke snakk om lange karrieren. Jeg ble i vår utstyrt med klubbe og oldermanns-kjede, men det gikk nylig opp for meg at noen protokoll eller historikk ble jeg ikke utstyrt med, derfor blir det ingen historisk oppsumering.

Store norske leksikon skriver at gjennom sine laug kunne håndverksmesterne bestemme over lærlingenes og svennenes arbeidsvilkår, og derved oppstod det ofte sosiale kamper mellom arbeidsgivere og arbeidere. I spissen for lauget stod en valgt oldermann og som regel to bisittere. Et laug fastsatte gjennom sine lover, bindende og strenge bestemmelser om opptak, arbeidsvilkår, tilsyn og straffer. Lauget fastsatte videre ens priser for fagets produkter, som sikret mesterne en rimelig fortjeneste. Det sørget også for felles innkjøp og fordeling av råmaterialer, og gjorde atskillig sosial nytte ved å trygge medlemmene overfor alderdom, nød og ulykke, i likhet med de gamle gilder.

I 2013 er verden en annen en i 1913, arbeidsmiljøloven er forlengst innført. Pris- samarbeid er ulovlig og vi har alle ansvar for våre egne forsikringer og pensjonsordninger.

Men vi trenger følelsen av tilhørighet like mye nå som før. Vi trenger å kunne sitte og prate fag, og vi har som i alle år behov for å utveksle erfaringer og gi hverandre tips og råd.

Vi som sitter ved benken og jobber med faget bruker stort sett det samme verktøyet som de brukte for 100 år siden. Vi sager og filer og lodder. Vi støper og vi polerer. Det har selvfølgelig kommet maskiner og verktøy som effektiviserer og som de ikke hadde i 1913, men jeg tenker av og til på dette når jeg ser på tengene som jeg kjøpte i 1982…det året jeg begynte på gullsmedlinja på Elvebakken, at tenk så fantastisk at de funker akkurat like godt! Jeg har og mange med meg byttet mobiltelefon utallige ganger de siste åra…og jeg ble fristet til å bruke google og se på telefoni som en parallell til vårt 100 årsjubileum som gullsmedlaug. Telefonen kom til Norge i 1880 og I løpet av første halvdel av 1900-tallet bygde Telegrafverket ut et landsomfattende rikstelefonnett. I Norge ble den første automatiske telefonsentralen satt i drift i 1920.Televerkets enerett til å selge telefonapparater i Norge opphørte i 1988. I begynnelsen av nettopp dette tiåret veide en mobiltelfon mellom 10 og 20 kilo og virket bare der det var dekning …og det var slett ikke overalt. I dag 30 år senere har vi opplevd en vanvittig utvikling og veldig mange av oss eier en såkalt smart telefon og er på nett med resten av verden 24 timer i døgnet hvis vi vil.

Samtidig som faget vårt bare fortsetter å være det det er. Et håndverk. Med verktøy som nesten er som forlengelse av hendene våre og med en glede over å se et produkt bli til fra skisse til ferdig smykke. Ikke alle gullsmeder har klart å følge den utviklingen som har skjedd på sidelinjen av jobben. Noen har håpet på at det skulle gå over og at de skulle slippe å forholde seg til sms og e-mail og facebook… men det ser mørkt ut for disse. Vi må i 2013 forholde oss til at kundene våre er på nett, de er på sosiale medier, de søker kunnskap hos wikipedia, hos google og hos andre som er på internett. De handler på nettbutikker. Og når varehandelen generelt sliter med at folk flest har alt og mere til, er det ikke rart at mange av oss i gullsmed bransjen sitter og lurer på hva som kommer til å skje.

Å være villig til å tilpasse seg er bare forbokstaven. En må rett og slett tenke nytt. Her har vi som håndverkere heldigvis en unik mulighet. Vi har noe å vise, vi har en historie å fortelle. Vi er eutentiske og vi er ekte og vi har troverdighet. Alt dette er gull verd når kundene leter etter en gave eller rett og slett vil unne seg selv noe nytt. Vi kan hjelpe dem på en måte få andre kan. Vi kan lage smykker helt spesielt etter ønske og behov og få mennesker til å bli veldig fornøyde. Dette er en fantastisk fordel som vi må vite å bruke.

På 90-tallet bodde jeg i Oslo og var aktivt med i Gullsmedenes Verkstedgruppe. Jeg har et sterkt minne fra den tiden for det var 3-4 eldre gullsmeder som vi kalte gamle-kara som ofte deltok men som sjeldent sa noe. De kunne i mine øyne ALT og jeg var ny og kjempesugen på tips og nyttig triks. Men de var kjent for å sitte og ruge på sin visdom, de delte ikke med hvem som helst… Det har vært en trend opp igjennom at man skal verne godt om sine hemmeligheter! Den tiden er forbi. Flere av gamle-kara er døde og de som lever jobber neppe i faget lenger… og hva godt gjorde det at de ikke ville dele med noen all den erfaringen de hadde samlet? Ingen! Tenk så bortkastet.

Så mitt ønske i 2013 er at vi skal bruke all vår erfaring og all vår kunnskap til å hjelpe hverandre med å lykkes. Vi er opplevelses-basert handel! Vi har bare vært for opptatt av å holde opplevelsen på bakrommet.Få den fram i lyset! Jeg tror ikke kundene nekter å betale hvis de ser hvor fort du gjør det. Jeg tror kundene elsker å se at du kan det! Vis hva du kan.

Når et smykke blir mer verd fordi vi legger en opplevelse inn i det treffer vi folk hjemme. Alle trenger å føle at de blir sett og hørt og når noe blir tilpasset nettopp dem er vi inne på magien i vårt fag. Fornøyde kunder deler sin erfaring. 2.2 mill nordmenn er på facebook daglig. 43% av denne trafikken foregår på mobiltelefonen. Tenk over hva det betyr.

Dette er altså de tankene jeg har gjort meg som oldermann. Godt håndverk, raushet og vilje til å dele av vår kunnskap tror jeg er veien videre.

Gratulerer med 100 år, Sørlandets gullsmedlaug!