Jeg har tidligere skrevet et blogginnlegg om å vise fram håndverket og være stolt av det.
I disse tider med sosiale medier og salg via nettet er verdien av et håndlaget armbånd egentlig enkel å formidle fordi man kan vise arbeidsprosessen på video og fordi smykkekunstneren kan være i dialog med hver enkelt kunde. Det har aldri vært så enkelt og så vanskelig.
Samtidig med at jeg sitter og lager smykker «fra bunnen» tester jeg ut forskjellige innfallsvinkler på facebook for å øke min egen synlighet og for å selge flere smykker…så ærlig må jeg få lov til å være. Og så har jeg plutselig møtt meg selv i døra… jeg har valgt å legge lista for kunden lavere enn verdien på håndverket. Jeg gjorde det ikke bevisst, jeg var bare litt bevissløs da jeg gjorde det og derfor må jeg blogge om det.
Er du en av de 998 som plutselig liker Wilhelmine fordi du har sett dette innlegget?
Er du en av de 80 som kjøpte et lett hjertearmbånd til 400 med fri frakt?
Er du en av vinnerne ?
Hjertelig velkommen inn i min verden av hjerter og smykker og god dialog!
Wilhelminesmykker har aldri opplevd maken til rush !! Og det er utrolig gøy, så nå skal jeg bare gå inn og sette riktig pris på produktet…ETTER at det har tatt av! Og jeg tror at jeg skal få det til på en måte som du kan forstå.
Jeg sager ut hvert eneste hjerte for hånd! Jeg lager de små ringene (øsken) som kjede og lås er festet med. Og måler opp alle lengder før jeg monterer de. Låsen og ertekjedet har jeg ikke laget, med de delene har jeg kjøpt inn. Alt er i 925S for at det skal kunne vare og pusses og holde seg fint i mange år. Og nettopp siden det er håndlaget vil der være små variasjoner i hvert armbånd som gir det personlighet og gjør det til bare ditt! Det kom ikke ut av en maskin, det kom fra hendene til en gullsmed med svennebrev og 29 års erfaring.
Jeg opplevde to dager før Alle Hjerters dag at en post på facebook tok av!!! Uten å betale facebook noe hadde dette innlegget en rekkevidde på 305664 og fikk 12182 kommentarer og 4696 likes! Jeg er fremdeles helt ør! Og sier fremdeles tusen takk. Det eneste jeg gjorde var å gi bort tre armbånd!
Wilhelmines lett hjertearmbånd traff!! En introduksjonspris på 400,- var kanskje en medvirkende årsak… selv om jeg håper at det var selve armbåndet, uttrykket, hjertet, lettheten og anledningen som gjorde susen. Fra 1.mars må det koste det det egentlig er verd …og hva er det?
Er det sølvplate + sølvtråd + lås + ertekjede + timepris + ide og utvikling + faste utgifter + tid til hver kunde + smykkepose og eske ?…hvor havner vi da? Dere skal slippe å svare på hva det er verd. Jeg ønsker å ha smykker som folk har mulighet til å kjøpe til seg selv og som gaver til andre. Jeg har ansvaret for å sette den riktige prisen. Det er bare så sabla vanskelig!
Derfor er jeg så glad for at jeg har oppdaget Kathrine Aspaas og Raushetens tid hun har introdusert meg for ordet feiltastisk. Det er klart at denne måten jeg gjør dette på er helt på tvers av hvordan man skal gjøre det. Megaflause. En finner ikke prisen etter at produktet har slått an!!!
Jeg skriver dette mens jeg er i Tromsø. Wilhelmine er på tur. Wintervold har hatt Wilhelminesmykker på besøk og jeg har vært så heldig å få gode sunne råd og tilbakemeldinger fra Elin Wintervold. Hun har en flott butikk og hun har et klokt hode. Og i tillegg har butikken hennes 30 års jubileum! Gratulerer!
Det er viktig å være ærlig og det er derfor jeg velger å dele dette. Gullsmeder og smykkekunstnere og jeg vil tro mange andre som står helt nær sitt eget produkt, enten det er fysiske ting eller en tjeneste, sliter med å finne den prisen som er riktig på alle vis. Vi har det så tett inn på oss at vi blir blinde for hva det er verd og hva det bør koste. Vi har et ønske om at «noen» skal komme inn og bare sette prisene for oss og ferdig med det! Jeg er helt sikkert ikke alene om å snakke meg ned og ikke opp. Inni hodet mitt er der en stemme som sier: Alle andre er mye flinkere, alle de andre lager mye finere smykker og alle de andre får det så bra til. Nå har jeg lært at det er ganske normalt å snakke sånn til seg selv og at det faktisk går an å gjøre noe med det. Jeg jobber kontinuerlig med kun å sammenligne meg med meg selv. Og si til meg selv at jeg er god! Faktisk den beste Wilhelmine som finnes!!!
